Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Informasjon om marin grense er sentral i arbeidet med å avgrense områder med marine leirer i Norge. Marin grense angir høyeste nivået for marint avsatte sedimenter på land. Problemstillinger som involverer slike avsetninger kan utelukkes over marin grense, hvilket er viktig informasjon i bl.a. offentlig planarbeid. For eksempel kan kvikkleire og skred i hav- og fjordavsetninger som marin leire kun forekomme under marin grense. Videre kan grunnvannskvaliteten under marin grense være påvirket av relikt saltvann, og leire kan begrense utbredelsen av akviferer. Informasjon vedrørende tidligere havnivå er også av betydning for forståelsen av landskapsutvikling generelt. Dataene består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m terrengmodell. Terrengmodellen som er benyttet i analysen har oppløsning (rutenettstørrelse) på 10x10 meter, og er hentet fra hoydedata.no. Terrengmodellen er generert ut fra de detaljerte laserdata som var tilgjengelig høsten 2020, supplert med høydedata fra 2013-utgaven av DTM10 for områder uten dekning. Datasettet er landsdekkende.
Registreringene for marin grense er basert på litteratur, geologiske kart og observasjoner i felt av erfarne geologer. Beskrivelse av hva marin grense er, av parametre i databasen og usikkerheter knyttet til marin grense registreringene er gitt i NGU rapport 2012.063. I 2020 ble det gjennomført en revidering av databaseinnholdet for å klargjøre datasettet til en ny, landsdekkende modellering av MG og tidligere havdekte områder. Dette innbar en kvalitativ vurdering av hver enkelt MG-registrering, for eksempel basert på LiDAR-data, noe som har ført til at flere punkter er blitt utelatt fra den landsdekkende modelleringen. Terrengmodellen som er benyttet i analysen har oppløsning (rutenettstørrelse) på 10x10 meter, og er hentet fra hoydedata.no. Terrengmodellen er generert ut fra de detaljerte laserdata som var tilgjengelig høsten 2020, supplert med høydedata fra 2013-utgaven av DTM10 for områder uten dekning.
Marin grense kan, sammen med løsmassekart, være en hjelp til å avgrense områder der marin leire kan forekomme. Det er viktig at man sjekker hvilken målestokk som gjelder for løsmassekartet og den bør være M 1:50.000 eller bedre (bruk informasjonsverktøyet på linjene til løsmassepolygonene i netttjenesten for å sjekke dette). Det bør også tas høyde for at registrering av marin grense stedvis kan være beheftet med noe usikkerhet, og at dekning vil variere. Usikkerheten på marin grense punktene vil sjelden overstige 10 m i høyde, og de viktigste områder med marin leire vil være fanget opp av den presenterte modellen på nett. Imidlertid vil usikkerheten på modellert marin grense være noe større i områder med få marin grense registreringer. Karttjenesten blir oppdatert i takt med at ny marin grense informasjon kommer inn.
Innhold kommer
Tegneregler forklarer hvordan dataene skal visualiseres i kart, inkludert symboler, farger og utforming.
Dato publisert: 2. juni 2022
Produktark gir en kortfattet oversikt over datasettets innhold, bruksområde og viktige egenskaper.
Dato publisert: 15. februar 2021
Produktspesifikasjon beskriver i detalje struktur, krav og innhold i datasettet, inkludert standarder og kvalitetskrav.
Dato publisert: 9. mars 2021
En FAIR-status gir en kort vurdering av hvor godt et datasett følger FAIR-prinsippene: Findable (søkbarhet), Accessible (tilgjengelighet), Interoperabel (interoperabilitet), Reusable (gjenbrukbar).
Total vurdering: 100%.
Søkbarhet: 100%
Tilgjengelighet: 100%
Interoperabilitet: 100%
Gjenbrukbar: 100%