Kartene gir en oversikt over soner med potensiell fare (aktsomhetsområder) for større kvikkleireskred. Sonene er identifisert og avgrenset ved kvartærgeologisk kartlegging (for å identifisere områder med marin leire), geoteknisk vurdering av topografi og grove, geotekniske undersøkelser. Sonene omfatter løsneområder for kvikkleireskred (områder som kan gli ut) og utløpsområder (områder som kan rammes av skredmasser) for nye kartlegginger. For identifiserte soner som kun inneholder løsneområder, må utløpsområdene vurderes særskilt.\\nDe identifiserte kvikkleiresonene er klassifisert i tre faregradsklasser (høy-, middels- og lav faregrad), basert på topografiske, geotekniske og hydrologiske kriterier. Sonene er videre klassifisert i tre konsekvensklasser(høy-, middels- og lav konsekvensklasse) avhengig av konsekvenser som et skred i sonen vil ha på bebyggelse og infrastruktur. Sonene er deretter klassifisert i fem risikoklasser, utledet fra faregrads- og konsekvensklassifiseringen.
Datasettet for kvikkleire består av to flatetema, oversiktstemaet Kartblad og detaljtemaet KvikkleireFaresone. Kartblad viser dekningsgrad for kvikkleirekartleggingen inndelt i M711-kartblad (kartleggingen er gjort kartbladvis). KvikkleireFaresone inneholder selve faresonene. Faresonene er kartlagt i målestokk 1:50 000, detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:10.000 - 1:100.000. Områder med marin leire er kartlagt av NGU, som grunnlag for identifisering av kvikkleiresoner. Norges Geotekniske institutt (NGI) har identifisert, avgrenset og klassifisert kvikkleiresonene etter en metode utviklet av NGI (beskrevet i: Vurdering av risiko for skred. Metode for klassifisering av faresoner, kvikkleire. NGI-rapport 20001008 – 2, rev. 3, datert 18. okt. 2008). Alle sonene er befart, og det er normalt foretatt minst en grunnboring i hver sone. I soner der NGI har hatt tilgang til flere grunnundersøkelser er også data fra disse benyttet. Konsekvensvurderinger er utført på grunnlag av tolkning av kart og opplysninger fra kommunen. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak gjeldende SOSI-standard.
Datasettet for kvikkleire består av to flatetema, oversiktstemaet Kartblad og detaljtemaet KvikkleireFaresone. Kartblad viser dekningsgrad for kvikkleirekartleggingen inndelt i M711-kartblad (kartleggingen er gjort kartbladvis). KvikkleireFaresone inneholder selve faresonene. Faresonene er kartlagt i målestokk 1:50.000, detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:10.000 - 1:100.000. Kartlegging av nye områder skjer etter NVEs "Plan for skredfarekartlegging" (NVE Rapport nr. 14/2011). I tillegg til egne kartleggingsprosjekter, publiserer NVE resultatet av kartlegginger som er utført av eksterne konsulenter. NVE har etablert en egen innmeldingsløsning for datamottak fra eksterne.
Les merInnhold kommer
Tegneregler forklarer hvordan dataene skal visualiseres i kart, inkludert symboler, farger og utforming.
Dato publisert: 6. november 2018
Produktark gir en kortfattet oversikt over datasettets innhold, bruksområde og viktige egenskaper.
Dato publisert: 11. januar 2019
Produktspesifikasjon beskriver i detalje struktur, krav og innhold i datasettet, inkludert standarder og kvalitetskrav.
Dato publisert: 20. mai 2019
En FAIR-status gir en kort vurdering av hvor godt et datasett følger FAIR-prinsippene: Findable (søkbarhet), Accessible (tilgjengelighet), Interoperabel (interoperabilitet), Reusable (gjenbrukbar).
Total vurdering: 97%.
Søkbarhet: 100%
Tilgjengelighet: 100%
Interoperabilitet: 100%
Gjenbrukbar: 90%
