NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred viser potensielle utløpsområder for ulike typer løsmasseskred. Det omfatter ikke kvikkleireskred og grunne utglidninger i lave løsmasseskråninger, og ikke masseførende flom. Aktsomhetskartet er basert på deldatasettene «jord- og flomskred» (2025) og «mellomstore flomskred» (2014). Ved bruk av datasettet til analyseformål bør som hovedregel hele utløpsområdet vurderes. Utløpsområdet dekker alle areal hvor skredet fortsatt inneholder en viss andel fast materiale som kan avsettes.Dersom vanninnholdet i skredet er veldig høyt, kan den mest flytende delen av skredet i visse tilfeller nå enda lenger.
Metodene som er brukt i framstillingen av aktsomhetskartet er grundig beskrevet i to ulike NGU- rapporter (Rubensdotter et al. 2025 og Fischer et al., 2014). Kartene er laget ved hjelp av to ulike numerisk-topografisk modeller; en for kildeområder og en for skredutløp der inngangsparameterne er manuelt kalkulert og justert i forhold til terrengform, geologi og tidligere skredaktivitet i området. Både identifiseringen av kildeområder og utløpsmodelleringen er basert på Kartverkets digitale høydemodeller (DHM) med oppløsning på hhv. 1m (2023) som er justert til 5m for jordskred og 10 m (2012) for mellomstore flomskred. For identifisering av kildeområder for jord- og flomskred brukes en empirisk tilnærming som analyserer tre topografiske egenskaper; helning, planarkurvatur og størrelse på det vanntilførende området for hver DHM-celle med GIS-basert verktøy (Rickenmann og Zimmermann, 1993). En celle er regnet som et kildeområde når den oppfyller terskelkriteriene for alle de tre egenskapene samtidig. Terskelverdiene for datasett jordskred er tilpasset 3 ulike aktivitetsnivåer av jordskred etter følgende prosedyre: Hele landet er delt in mer en 4000 områder ved bruk av NVEs datasett for nedslagsfelt (REGINE). Hvert område er kategorisert som en av tre klasser av tidligere jordskredaktivitet (lav/middels/høy). Kategoriseringen i skredaktivitet er basert på opptelling av spor etter tidligere jordskred i åpen skråning innenfor 1x1 km firkanter, ved bruk av skyggerelieffer fra den nye 1m DHM og flybilder (Kartverket, Norge i bilder). For datasettet mellomstore flomskred er hele landets areal er kategorisert i 3 klasser etter hvor mye tidligere skredaktivitet man har observert fra flybilder (Kartverket, Norge i bilder); høy, middels eller lav skredaktivitet. Disse terskelverdiene er for dette datasettet tilpasset flomskred, og i tillegg brukes det en funksjon som beskriver forholdet mellom helningsvinkel og størrelse på det vanntilførende området. Skredutløpet blir beregnet fra hvert kildeområde ved hjelp av en ’multiple flow direction’ -modell (Flow-R og Flow-R, v2.1.0 by Terranum; Horton et al., 2008; 2013), som tar hensyn til topografien langs utløpet. Med en probabilistisk metode beregner modellen i hvilken retning skredet beveger seg. Helningsvinkelen nedover fra kildeområdet og en angitt energibegrensning i modellen bestemmer skredets utløpsrekkevidde. Modelleringen tar ikke hensyn til vegetasjon og bebyggelse. Andre terrenginngrep, som f.eks. skogsbilveger, vil bare påvirke modelleringen av skredutløpet i den grad inngrepet synes i de to ulike DHM. Feltarbeid ble gjort på utvalgte steder over hele landet for justeringen av både kildeområde- og utløpsmodellen og fastsetting av terskelverdier. For jordskreddatasettet ble det også brukt eksisterende farevurderinger for jord- og flomskred, detaljkart for kvartærgeologi og skredhendelsesdatabaser. REFERANSER Rubensdotter, L., Pullarello, J.S., Stalsberg, K. 2025. Nasjonalt Aktsomhetskart for jord- og flomskred, versjon 2025. NGU, Rapport 2025.023 Fischer, L., Rubensdotter, L., Sletten, K., Stalsberg, K., Melchiorre, C., Horton, P., Jaboyedoff, M. 2012. Debris flow modeling for susceptibility mapping at regional to national scale in Norway. In: eds. Eberhardt, E., Froese, C., Turner, A.K., Leroueil, S., Landslide and engineered slopes: Protecting society through improved understanding, Taylor & Francis Group, London. pp. 723-729. Fischer, L., Rubensdotter, L., Stalsberg, K., 2014. Aktsomhetskart jord- og flomskred: Metodeutvikling og landsdekkende modellering. NGU rapport nr. 2014.019 Horton, P., Jaboyedoff, M., Bardou, E. 2008. Debris flow susceptibility mapping at a regional scale. Proceedings of the 4th Canadian Conference on Geohazards, 20–24 mai 2008 Quebec. Horton, P., Jaboyedoff,, M, Rudaz,B., Zimmermann, M. 2013. Flow-R, a model for susceptibility mapping of debris flows and other gravitational hazards at a regional scale. Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 13, 869-885, Rickenmann, D., Zimmermann, M., 1993. The 1987 debris flows in Switzerland: Documentation and Analysis. Geomorphology 8:175-189
The methods used in the production of the susceptibility map are described in detail in a report made by the Geological Survey of Norway (Fischer et al., 2014). The maps are created using two different numerical-topographic models; one for source areas and one for landslide run-out in which the input parameters are calculated and adjusted manually in relation to topography, geology and previous landslide activity in the area. Both the identification of source areas and run-out modelling are based on the Norwegian Mapping Authority's latest digital elevation model (DEM) with spatial resolution 10x10 m (2012).
Innhold kommer
Tegneregler forklarer hvordan dataene skal visualiseres i kart, inkludert symboler, farger og utforming.
Dato publisert: 14. oktober 2025
Produktark gir en kortfattet oversikt over datasettets innhold, bruksområde og viktige egenskaper.
Dato publisert: 13. oktober 2025
Produktspesifikasjon beskriver i detalje struktur, krav og innhold i datasettet, inkludert standarder og kvalitetskrav.
Dato publisert: 4. november 2025
En FAIR-status gir en kort vurdering av hvor godt et datasett følger FAIR-prinsippene: Findable (søkbarhet), Accessible (tilgjengelighet), Interoperabel (interoperabilitet), Reusable (gjenbrukbar).
Total vurdering: 100%.
Søkbarhet: 100%
Tilgjengelighet: 100%
Interoperabilitet: 100%
Gjenbrukbar: 100%
